Man tenker på hva man burde gjort annerledes, hva man burde gjort til å begynne med, hva man ABSOLUTT ikke skulle gjort til å begynne med, hva man er glad for ta man gjorde og hva man helst skulle sett ugjort. Ting man sa og ikke sa, ting man tenkte og aldri fikk sagt. Alt ugjort og som aldri kan bli gjort. Planer man hadde som aldri ble virkelig, drømmer man hadde som bare gikk bort. Man tenker tilbake og forsøker å finne ting som kan gjøre d mulig å fortsette på et nytt år. Ting som gjør at man klarer ennå et år med berg og dal bane, med tunge minner og triste minner. Man håper at d nye året skal bringe med seg nok gode nye minner til at alt man går igjennom skal være verdt d. Man ønsker lissom at moder jord skal bevise for en at d faktisk er verdt d... Man ser etter dette evinnelige halmstrået.
D er såklart mye jeg er glad i og glad for at jg har, misforstå meg rett her altså. Men iblant virker d som alt er litt i ubalanse. Det gode oppveier ikke d vonde om du forstår. D er visse ting man ikke glemmer lett, ikke slipper tak på, ikke gir fra seg. D finnes ting som sitter i en i lange tider, som henger ved en som et slep og når d slepet er ekstra tungt er d ikke alltid så lett å se ting fra en lys side... Iblant så r verden ganske så sort...
Mn lyspunkt r d nå, har jo en nydelig nevø nå... litt over 1 mnd gammel bare. Gleder meg til å se at han vokser opp, gleder meg til å skjemme han bort. Til å være tante.
Har en kjæreste, og r veldig glad i han... Mn ekke alltid lett å skulle pendle for å se hverandre. Så håper jo man klarer finne en løsning på d... Selv om jg frykter d vil gå på min bekostning.. igjen... Mn sånn r nå d....
Så får man vel bare vente litt da... Se hva d nye året brygger på.. Håper d har en bedre start enn hva d forrige hadde..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar